Fra Romerbrevets budskap, kapittel 1-5:

Det finnes altså noen mennesker på jorden som Gud aldri tilregner syndene deres - ! Tror du dette? S.199.

Å tro er å fraskrive seg all verdighet og fortjeneste, og all mulighet for selv å kunne bidra med noe som helst til sin frelse. S.215.

Nå har den store Herren Gud fattet en evig frelsesplan, som er slik at selve rettferdigheten krever vår benådning. For det ville ikke være rettferdig å kreve oppgjør to ganger for samme skyld - ! ER det sonet for våre synder med Jesu blod, så skal ikke soning kreves av oss – så lenge Gud er rettferdig, og ikke forkaster den løsepengen han selv har forordnet for våre synder (1Joh 1:9). S.171.

Tenk alltid over dette: Vår rettferdighet er fullkommen, just fordi den er bare i Kristus. S.168.

Det er bare ved å komme bort fra nådens rike, at et menneske kan gå fortapt - ! s.151.

Guds rettferdighet er det eneste middel til at syndere kan bli frelst. S.142.

Det er Guds rettferdighet alene som er kilden til all sann kristendom, alt liv og kraft, all fred, kjærlighet og helliggjørende nåde i hjertet. S.144.

Om Gud skulle dømme sine hellige etter hva de er i seg selv, da var det ikke en eneste sjel som ble frelst. S.128.

Ingen kan selv frigjøre seg fra synden.

Der er ikke noe menneske som kan unngå å tjene synden, om ikke en annen, som er sterkere, utfrir deg. S.125.

Over alt taler Skriften tydelig om at alt det Gud gjør, og har gjort, for menneskene, har som sitt høyeste mål å forherlige hans navn.

I dette ligger en virkelig stor trøst for elendige syndere. Når jeg er kommet dit hen at all min skitne synd overskyller meg, så det eneste rette for en slik som meg synes å være å bli kastet i helvete. Når det er umulig å tro at Gud vil vende sitt øre til noen bønn fra så stor en synder, - da er det en stor trøst å vite at alt det Gud gjør, det gjør han først og fremst for sitt navns skyld. S.37.

Det er ikke noe menneske som har Guds nåde, hvis det ikke eier hele lovens fullbyrdelse i Kristus.

For liksom det utenfor Kristus ikke gis noen nåde, men bare etter fortjeneste, så gjelder tvert imot ingen gjerning, ingen synd eller uverdighet hos dem som er i Kristus Jesus (Rom 8:1). Det er dette som er nåde! S.32

En evangelisk predikant ble en gang spurt om hvorfor ham prekte så mye om Kristus, og så lite om helliggjørelsen. Han svarte: Fordi jeg ikke vet noen bedre måte å forkynne helliggjørelse på, eller rettere; til å skape helliggjørelse, enn den samme forkynnelsen som skaper og opprettholder troen. Når jeg derimot forkynner loven, tenker jeg aldri at dette skal

virke helliggjørelse, men syndenød. Og når jeg forkynner formaningens ord, er målet med det bare å støtte opp under en helliggjørelse som alt finnes hos Guds barn.

Vil jeg virke helliggjørelse, da forkynner jeg ham som Gud gav for våre synder, og som også er blitt vår helliggjørelse. Jeg tror nemlig, og har erfart, sannheten i at «nå er vi løsgjort fra loven, døde fra den....så vi kan bære frukt for Gud.. og tjene i Åndens nye vesen, og ikke i bokstavens gamle vesen», Rom 7:4,6.