Himmeltoner for syndere!

Overskriften falt meg inn mens jeg leste den nyoversatte boka av Rosenius: ”Veiledning til fred”, og det han har skrevet i sin kommentar til bl.a. ”Romerbrevets budskap” kap.5. Hele kommentaren til Romerbrevet samt ”Veiledning til ferd”, er nå oversatt til norsk ved Hermod Hogganvik og gitt ut på et lite forlag som kaller seg Arven.

Det er Guds lam Rosenius peker på. Det er Guds rettferdighet for syndere og ugudelige som er hovedbudskapet i det han skriver.  Det er i sannhet et frigjørende evangelium vi her får del i.

I Ef. 6.19 ber Paulus: ”- og be også for meg, at det blir gitt meg ord, så jeg kan åpne munnen min med frimodighet for å gjøre kjent hemmelighetene i evangeliet.”  Det er dette Rosenius fikk nåde til, og det på en måte som få andre.

Det Rosenius skriver er ikke høytsvevende innviklede teologiske utlegninger. Det er himmeltoner for syndere. Det er en høyskole i sjelesorg. Det er så overveldende det vi får del i, i disse bøkene, at det er vanskelig å klippe ut noe, men jeg vil likevel prøve med noen smakebiter:

Fra bind 1 av ”Romerbrevets budskap”:

”I Guds hjerte, derimot, er det en evig nåde over dem som har fått troen på hans Sønn.”

”Når vi virkelig tenker etter hva det er Paulus stadig gjentar, at dette har Gud gjort for "ugudelige", for "syndere", for "fiender", - så må vi vel i undring spørre: Å, du omsorgsfulle Gud, hvordan kan du ha en slik kjærlighet? Er det sant at du elsker oss så høyt? Og hva er det som har fått deg til å elske så høyt?

En gammel tjener, vel kjent i himmerikets hemmeligheter, bekjenner at han lenge har sukket over disse spørsmålene. Hva kunne være den egentlige årsaken som drev Gud til en slik kjærlighet til synderne? Omsider, sier han, kom jeg til dette svaret: "Gud elsker. Derfor elsket han". Årsaken lå just i Guds egen kjærlighet. Han har et slikt hjerte som elsker. Derfor elsket han.”

”Så har altså Guds kjærlighet ikke hatt sin grunn i våre bedre eller dårlige sider. Vår frelse er et resultat av Guds frie og evige beslutning. Og hva var det så Kristus har gjort til vår frelse? Teksten sier at han "døde for ugudelige". I vårt sted, for at vi skulle oppnå det han dermed oppnådde, led han døden til soning overfor all lovens forbannelse (5Mos 28). Han kjøpte oss fri fra lovens forbannelse (Gal 3:13). Dette har han ikke gjort for gode, fromme, og angrende - men for "ugudelige", for sine fiender, de som foraktet ham, som ikke i det hele tatt angret sin synd, og heller ikke ba om noen nåde. Det ser vi allerede i selve situasjonen da Gud forkynte det nådefulle løftet til Adam og Eva, - samme dag som de hadde syndet, og mens de stod der fulle av ondskap, selvforsvar og bitterhet mot Gud selv. Alt dette burde tale til oss om en fullstendig fri og uendelig stor kjærlighet, en vi ellers aldri ser maken til.”

Fra ”Veiledning til fred” tar jeg med følgende:

”Hovedsaken Paulus vil forkynne, er at Gud har utvalgt troens vei, og ikke gjerningenes, Kristus og ikke oss, Kristi fortjeneste og ikke vår. Her er ikke greker eller jøde, omskjærelse eller forhud, men bare Kristus er alt og i alle. I Ham alene er vi benådet, fordi Gud har utvalgt oss i ham før verdens grunnvoll ble lagt. Amen, Amen ”

Måtte disse himmeltonene bli lest av alle som har et forkynneransvar – lest av lekfolk til fornyet tillit til Kristus. Han som sier: ”Jeg har fått all makt. Uten meg kan dere intet gjøre.” Måtte kristne bokhandlere bli ivrige etter å spre dette evangeliet som Rosenius fikk slik nåde til å kaste lys over, og som har vært til slik velsigning, også i vårt land.

For meg har lesingen av disse bøkene skapt en ny lengsel etter ”å bli funnet i Ham, ikke med min rettferdighet, den som er av loven, men den som jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen” Fil.3.9.

Reidar Sætre