Gratis traktat - kan leveres fra Arven Forlag:

Kom! For alt er ferdig!
Luk 14:17

I Den Hellige Skrift legger vi først og fremst merke til noe som er like underlig som det er herlig og tankevekkende. Og som de fleste mennesker vil oppfatte som noe nytt og overraskende. Det er dette at alle menneskers synder er allerede forlatt og utslettet - !

før menneskene i det hele tatt blir omvendt og får troen. Før altså de selv mottar den nåden, den syndsforlatelsen som ligger ferdig og blir tilbudt dem.

Hva betyr så det? Jo, at Skriften sier at betydningen, eller meningen med forløsningen i Kristus, nettopp var syndenes forlatelse. Og at vi, når Kristus døde på korset, ble forsonet med Gud. At vår synd da ble slettet ut, at misgjerningene da ble sonet.

Hvor står dette skrevet? Jo, i Rom 5:10 står det: «mens vi var fiender, ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død».

Legg merke til at det står ikke: Vi blir forlikt, men: vi ble. Det står ikke: ved vår anger, bønn, omvendelse o.s.v. Men ved hans Sønns død.

Det står ikke: da vi ble omvendt og venner, men: da/mens vi var fiender. «Vi ble» er aldri det samme som: «vi skal bli». Vår omvendelse, anger, bønn og gode gjerninger er aldri det samme som Guds Sønns død.

Og videre står det i 2Kor 5:19 at «Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen. Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud!»

Som om apostelen vil si: Nå har da Gud fra sin side fått et barmhjertig sinn overfor dere. Det skjedde ved Kristi død. Nå er syndene tatt bort, og ikke lenger for hans åsyn. Nå er han da dermed fornøyd og forsonet med dere.

La nå bare også dere forsone dere med Gud!

I Ef 1:7 og Kol 1:14 leser vi så og si de samme ordene: «Vi har forløsningen ved hans blod, det vil si syndenes forlatelse». Her forklarer jo apostelen klart og tydelig hva forløsningen ved Kristi blod innebærer; nemlig syndenes forlatelse.

I Dan 9:24 står det også at på den tid som anvises der, og som ble oppfylt ved Kristi død, skulle «frafallet innelukkes, synden bli skjult og skylden sonet, og en evig rettferdighet ført fram». I Jes 53:6 står det at «Herren kastet alle våre synder på ham (den enbårne Sønnen). At han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. At straffen ble lagt på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom».

Slik har Den Hellige Gud latt ordene bli skrevet ned. Og hans ord er jo tydelige og klare som solen, og faste som fjell. Vi må ta imot dem som de lyder, og vite at Herren vil at slik - verken mer eller mindre - skal de også oppfattes.

Hva sier så disse ordene til oss? Jo, at all synd i verden, - alle menneskers, også de ugudeliges, uomvendte og vantro synderes, ble en gang kastet på Kristus. D.v.s. de ble tilregnet ham, skrevet opp på hans regning og betalt, sonet for og tatt bort av ham.

Men er de blitt kastet på ham, så ligger de jo ikke lenger på synderne.

For hvis en tar noe fra étt sted og legger det et annet sted, så ligger det jo ikke lenger på det første stedet! Hvis en gjeld avskrives på én persons regning, og er skrevet opp på en annens, så står jo ikke gjelden lenger på den første! Eller hva?

C.O.Rosenius

«Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg selv. Den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, fordi han ikke har trodd det vitnesbyrd Gud har vitnet om sin Sønn.

Og dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn», 1Joh 5:10-11.