|
Ekstranummer
av bladet Vi
tar opp Det Norske Bibelselskaps 78/85-oversettelse
av Bibelen (ofte feilaktig kalt «Kirkebibelen»). «Dere kjære! Mens jeg var ivrig opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane til å stride for den tro som én gang for alle er blitt overgitt til de hellige!», Jud v.3. Det
ligger oss på hjertet å bruke dette nummer av bladet til å advare menneskene
på det sterkeste mot 78/85-oversettelsen av vår norske Bibel. Vi
tror denne gjennomgangen vil bli verdifull også for våre svenske og danske
lesere gjennom bl.a. den rike, utfyllende teksten. Vi tror den frelsesåpenbaring
som avdekkes gjennom kontrasten i oversettelsene, kan velsigne og vekke
oss alle, og avdekke hva «tusenkunstneren» dypest sett alltid retter sitt
angrep mot. -------------- 78/85-overs.
er ikke «vår offisielle kirkebibel»,
selv om det dessverre er den som er brukt i alterbøkene og for det meste
brukes i kirkene. Norge har i dag ingen spesiell «kirkebibel». Det bekreftes
både fra bispekontor og fra Det Norske Bibelselskap. På prekestolen er
det «fritt fram» for alle bibeloversettelsene. ----------
Mange
vet at professor Jacob Jervell er en særdeles liberal teolog. Men hvor
mange vet at nettopp han har spilt en avgjørende rolle i 78/85-oversettelsen
av Bibelen? Jacob
Jervell fornekter vesentlige bibelske sannheter, bl.a. at vi har en udødelig
sjel, jomfrufødselen og Jesu oppstandelse. Noe vi vil se gjenspeiles i
78/85-overs. Men Guds ord sier: «Er ikke Kristus oppstått, da har dere
en unyttig tro, og da er dere ennå i deres synder», 1Kor 15:17, konf.Rom
4:25. I
bladet «Fædrelandsvennen» 28/5-91 harselerer Jacob Jervell over «kanaanspråket»
i Norsk Bibel-88, og skriver at 78/85-overs. derimot skulle gis ut i «et
språk som kan forstås» og «sikter mot at Guds ord skal bli forstått av
mennesker i dag. Enten de er innenfor eller utenfor». Oversetterne
av denne Bibelen hadde dermed et utgangspunkt som er stikk i strid med
Skriftens eget. For Skriften sier at «det naturlige menneske tar ikke
imot de ting som hører Guds Ånd til, for det er en dårskap for ham», 1Kor
2:14. Skriften vitner klart om at Guds ord er en hemmelighet
som bare kan åpenbares ved Den Hellige Ånd. «Som en hemmelighet taler
vi Guds visdom, den skjulte», 1Kor 2:7. Og «ingen kjenner Faderen uten
Sønnen og den som Sønnen vil
åpenbare det for», Mat 11:27. ---------------- Et
eksempel på hvordan 78/85-overs. er forsøkt gjort forståelig
har vi i Jona 2:6. Der
ser vi Jona (da han ble kastet i havet) uttale at vannet bare «nådde meg
helt til halsen» - ! Og lenger måtte selvsagt ikke vannet nå - hvis det
skal bli forståelig -
! Men
det alvorlige - og i seg selv helt avgjørende -
er at 78-oversettelsen bryter Bibelens eget vitnesbyrd om at «Hele Skriften er innåndet av Gud» (2Tim 3:16) Men
i 78/85-overs. er, etter samme skriftsted, tydeligvis ikke
hele Skriften innåndet av Gud. Der
lyder 2Tim 3:16 slik: «Alle skrifter som er inngitt av Gud, er også nyttige
til....». Som klart planter den oppfatning at bare
de det gjelder - og
dermed ikke
alle - skrifter i Bibelen, er «inngitt av Gud». Bare
dette burde vekke Guds folk for den
revolusjon i skrifttolkning vi står overfor ved 78/85-overs. av Bibelen. Den første menighet så Jesu navn som den dypeste hemmeligheten i hvert kapittel og hvert vers i Den Hellige Skrift «Gjennom Jesu egen undervisning til disiplene fikk de vite at alt i Den Hellige Skrift vitner om ham. Det var altså ingen spesielt utplukkede steder som talte om ham, men Skriften i sin helhet. «Dere
ransaker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem (underforstått
at det har dere rett i) - og disse er det som vitner om meg» (Joh 5:39).
Den første kristne menighet var undervist av apostlene, slik de selv var
blitt undervist av Mesteren selv. Det var derfor logisk riktig at de så
hans (Jesu) navn som den dypeste hemmeligheten i hvert kapittel og hvert
vers i Den Hellige Skrift. Men
dette var ikke noe som helst nytt. Med dette viste Jesus til en urgammel
tradisjon i Israel, hos de gudfryktige i landet. I menighetens gudstjeneste
og i den enkeltes bønn opplevde disse at den dypeste hemmeligheten fra
de første versene og gjennom hele Den Hellige Skrift var Herren selv og
hans navn. Og nå bærer jo nettopp Kristus dette Herrens høyeste navn:
«Gud har gitt ham det navn som er over alle navn» (Fil 2:9). Dette
gjelder altså hele Skriften fra dens første kapittel. «Han begynte fra
Moses og fra alle profetene og utla for dem hvordan alle
Skriftene talte om ham» (Luk 24:27). Vi
skal legge merke til at våre oversettelser har en tendens til å tåkelegge
det radikale i grunnteksten, ved å gjengi det f.eks. slik: «og utla for
dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham». Men av sammenhengen er
det jo åpenbart at alt i Skriftene talte om
ham». (Hugo Odeberg). ----------- Før
vi går videre, slår vi fast at lignelsene ble ikke brukt «for at det skulle bli lett forståelig» som vi hører fra søndagskole til prekestol. På disiplenes spørsmål: «Hvorfor taler du til dem i lignelser», svarte Jesus tvert imot : «Fordi dere er det gitt å få kjenne himlenes rikes hemmeligheter, men til dem er det ikke gitt», Mat 13:10-11. På Skriftens grunn avviser vi også uttalelser som at «dette er det jo bare Paulus (eller andre apostler) som har skrevet», som motsetning til Jesu egne utsagn. Jesus
sa selv til disiplene: «Den som hører dere, hører meg». Og om Paulus,
at : «han er et utvalgt redskap for meg», Luk 10:16, Ap.gj. 9:15. Hva
er så videre skjedd med 78/85-oversettelsen av Bibelen? Vi har som utgangspunkt skriftgjengivelsen fra NB-88, som er nevnt først, hvis ikke annet er anført. Vi bruker forkortelsene 30-overs., 78/85-overs. (enkelte steder gjengir vi 78-overs.’s tekst, med opplysning om eventuelle endringer i 85-utg.), NB-88 (Norsk Bibel -88), og NKJ (Den norske King James-oversettelsen). Grunnspråket: forkortelse for grunnspråket i Bibelen. For å korte inn tekst, har vi enkelte steder understreket ord i tekstgjengivelsen. Vi
tar bare for oss «et snitt», og enkelte eksempler under hvert avsnitt,
av det alle selv kan se er skjedd med denne bibeloversettelsen. Noe
av det mest alvorlige er hvordan 78/85-overs.
har «slettet» Messias-profetier i GT Vi nevner 1Mos 49:10: «Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans fører, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige». 78/85-overs. har: «Kongespir skal ikke vike fra Juda eller herskerstav fra hans føtter til den rette kongen kommer, han som folkene skal lyde». Og fotnoten forteller: «den rette kongen er overs. av en tekst som ordrett betyr: han som den (dvs. herskerstaven) skal tilhøre». Men dermed - som vi etter hvert skal se stadig skjer i 78/85-overs., er det valgt en tolkning som ikke viser til ham som selv er Ordet. Jes
7:14 har en klar profeti om
«en jomfru skal bli med barn». I den første prøveutgaven på 78-overs.
var ordet «jomfru» erstattet med «ung kvinne». Det ble protestert sterkt
på dettet, og «jomfru» ble igjen tatt inn i teksten. Men så fikk 78/85-overs.
en lang fotnote hvor det bl.a. heter: «Den hebr. tekst har et ord som
ellers oversettes med «ung kvinne» e.l.». Dette slår dermed igjen fast
at oversettelsen «jomfru» egentlig er feil - ! Jes
42: NB-88 har overskriften:
«Den første sangen om Herrens tjener (Messias)». Mens 78/85-overs. har
fotnoten. «I fire sanger om Herrens tjener (42:1-4, 49:1-6, 50:4-9 og
52:13-53:12) hører vi om en mann som er kalt av Gud og utrustet til en
særskilt tjeneste». 78/85-overs.
forkaster dermed at alle disse skriftstedene er herlige Messias-profetier,
som alle våre andre Bibler stadfester at de er. Dan
9:24-27 er en av våre mest kjente
Messias-profetier og herligste vitnesbyrd om frelse og en «evig rettferdighet».
Der leser vi: «Sytti uker er tilmålt ditt folk og din hellige stad til
å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning
og til å føre fram en evig rettferdighet og til å besegle syn og profet
og til å salve et Aller-helligste....». Vår
30-overs., NB-88 og NKJ viser klart i sammendrag, fotnoter og tekst at
versene 24-27 taler om Kristus, den «Aller-Helligste» - «som skal framstå
og dø til soning for folkets synder» (30-overs.) Det
gjør ikke 78-overs. Der heter det tvert imot i fotnote om v.26: «den salvede»:
kanskje øverstepresten Onias III, som ble drept i år 171 f.Kr.» I 85-utgaven
står det bare i fotnoten under v. 26: Jes 53:8, Mat 26:56. Gang
på gang har 78-oversettelsen avskaffet særdeles velkjente og dyrebare
Messias-profetier. Les Mat 24:15-30, 2Tess 2 og Åp 13, og se hvordan både
Jesus og apostlene forholdt seg til Daniels bok! Augustin
sier: «Det nye testamente ligger skjult i Det gamle. Og Det gamle testamente
ligger oppslått i Det nye». Vi ser hvordan 78/85-overs. stadig bryter
sammenhengen mellom GT og NT, og forkaster at «hele Skriften taler om
Kristus». Våre
andre Bibler viser klart til Messias/Kristus i
Salmene 2, 8, 16, 22, 110 m.fl.
Det gjør ikke 78-overs., som tvert imot forteller at dette er Israels
konge». Se f.eks. Sal 2:2: «Herrens
salvede: Israels konge». Men her føyer 85-utg. til: «..her framstilt
som frelserkonge (Messias)». Ikke
bare så omfattende skriftsteder, men også andre ord i GT er klare Messias-profetier
i alle våre andre Bibler. Sal
69:6 og 22: Her
taler David, som så ofte, opphøyet i Ånden i Jesus sted, og sier: «Gud,
du kjenner min dårskap. Min syndeskyld er ikke skjult for deg». Et herlig
vitnesbyrd om hvordan Jesus her overfor Gud bekjenner din og min syndeskyld
som sin. Et
av de versene som viser at dette er Jesus som taler i Sal 69, og ikke
bare David, er v.22: «De gav
meg galle å ete». Men i 78/85-overs. heter det at «De hadde gift i maten
min». De som har oversatt andre Bibler, har sett
at «hele Skriften taler om Kristus», og at det her skulle oversettes med
«galle å ete», og ikke «gift i maten», selv om isolert «teknisk sett»
begge mulighetene for oversettelse nok kan være til stede. Sal
110:1: Jesus Kristus utlegger
selv dette verset klart i Mat 22:42flg. Der sier han at David i Ånden
kaller Messias sin Herre. Men 78/85-overs. begynner verset med: «Herren
sier til min herre» (markert herre med liten h). Og følger neglisjeringen opp med en fotnote som sier: «min
herre: Israels konge». Hvor
er den kongen i Israel som har fått løfte av Gud om å få sitte ved hans
høyre hånd - ? Mens våre andre Bibler har stor H, og i sammendrag etc.
gjør det helt klart at det her tales om Messias. Vi
regner med at denne gjennomgangen av 78/85-oversettelsen av Bibelen vil
bli imøtegått av teologer. De holder fram at den nye oversettelsen av
gr.språket kan være like god som tidligere valgte ord, f.eks. «de rettskafne»
i (Sal 118:20), mot våre øvrige Biblers «de rettferdige». Vi vil da straks
bemerke at selv rent språklig er det i nevnte tilfelle skjedd en svekkelse
i ordvalget. Men
generelt erkjenner vi fullt ut at gr.språkets ord sikkert ofte har mange
muligheter for oversettelse, og at det ene rent språklig
isolert sett av
og til kanskje kan være like godt som det andre. Men at hovedprinsippet
ved enhver oversettelse, og da særlig av åndelige
verk, er troskap mot forfatterens
budskap «bak bokstaven». Det er ikke nok å påberope seg å ha «Skrifttroskap»
eller «bibelsk tro». Vi
slår fast at skrifttroskap og
bibelsk tro - såvel som selve livet - må fødes i hjertene våre. Og altså ikke er noe vi bare kan påberope oss. Åndskampen
går dypest sett på læren om rettferdiggjørelsen «En forferdelig og uendelig kamp har alltid rast i Guds menighet mot den eneste faste klippen som vi kaller læren om rettferdiggjørelsen. Læren om hvordan vi ikke gjennom oss selv, og uten tvil heller ikke gjennom våre gjerninger, som er mindre enn oss selv, men gjennom en annens hjelp, gjennom Guds enbårne Sønn, Jesus Kristus, er gjenløst fra synden, døden og djevelen, og har fått det evige livs gave. Allerede
i Paradiset angrep Satan denne klippen, når han overtalte våre første
foreldre til å søke å bli lik Gud gjennom egen visdom og kraft, og forlate
troen på ham som hadde gitt dem livet og lovet å bevare det. Slik
har denne løgner og manndraper alltid opptrådt. Like etterpå ser vi ham,
for den samme klippens skyld, drive et menneske til å drepe sin bror.
Uten noen annen bakgrunn enn at broren, som levde med Gud,
ved tro hadde båret fram et bedre offer enn ham. Selv hadde han
i sin ugudelighet ofret sine egne gjerninger uten tro, som derfor ikke
fant nåde hos Gud». (M. Luther). 78/85-oversettelsen
av Bibelen fører vill. Det som garanterte gamle rettsgyldige protokollers ekthet, var en tvunnet tråd, gjerne rød, som gikk gjennom hele boken og ble forseglet med begge ender under lakk og stempel. Det
som garanterer en Bibels ekthet er evangeliet, som går som en rød tråd
gjennom hele Bibelen (ikke alltid
verbalt, men alltid skjult til stede). «Evangeliet....er en Guds kraft
til frelse... For i det åpenbares
Guds rettferdighet..» (Rom 1:16-17). Men
Guds barn ser hvordan det skjulte evangelium fram gjennom Skriftene, i
78/85-overs. stadig er erstattet med ord som er frukt av mennesketanker.
Som da heller ikke kan
åpenbare evangeliet for leseren. Den
store kirkehistoriske begivenhet; reformasjonen, begynte med at det ble
forstått hva Paulus i Rom 1:17 mener med «Guds
rettferdighet». Den slo
fast at bare ut fra evangeliet kan Den
Hellige Skrift bli rett forstått, og at læren om rettferdiggjørelsen
er nøkkelen, den eneste, som åpner døren til hele Bibelen. C.O.Rosenius
sier at «hemmeligheten», som hadde «vært skjult fra evige tider, men nå
er blitt åpenbart», (Rom 16:25) er
Guds rettferdighet». «Kirken (den levende) står og
faller med læren om rettferdiggjørelsen», var reformasjonens klare
budskap. Ordene
rettferdiggjort og rettferdiggjøre finnes overhode ikke i
78/85-overs. Våre øvrige Bibler har gjennomført oversatt grunnspråkets ord likt gjennom hele GT og NT med «rettferdigggjørelse», «rettferdiggjort», «den rettferdige» (i Kristus). I
78/85-overs. derimot finner vi samme ord i grunnspråket gjengitt med mange
forskjellige ord. «Den rettferdige» er blitt «den rettskafne». «Rettferdiggjørelse»
er blitt «frifinnelse», og «rettferdiggjort» er blitt til «frikjent»,
«fått rett», «blitt rettferdig», «vant sin rett» og mange andre varianter. Bibelske
begrep brytes selvsagt ned når, som i 78/85-overs., ett og samme nøkkelord
i grunnteksten ustanselig gjengis på ulike måter. Vi
skal se hvordan disse ordene; «rettferdiggjørelse», «rettferdig», «rettferdiggjort»,
«tilregne» og «frelse», som nettopp
er «nøklene til hemmeligheten»,
og andre kjerneord, har blitt utsatt for stormangrep i 78/85-overs. Ap.gj.
13:38-39 «..fra alt det som dere ikke kunne rettferdiggjøres fra ved Mose lov, rettferdiggjøres i ham enhver som tror». 78/85-overs.:
«Det Moseloven ikke kunne frikjenne dere for, det skal enhver som tror
bli frikjent for på grunn av ham». Men
Moseloven kan ikke «frikjenne» noe menneske som ikke fullkomment oppfyller
lovens rettferdighetskrav. Og loven er bare fullkomment oppfylt av det
menneske som Gud har «rettferdiggjort» i Jesus Kristus. Rom
3:24,26: hvor «de blir rettferdiggjort»
i 78/85-overs. er endret til at de blir «erklært rettferdige». Og «så
han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus»,
er blitt til «erklære den rettferdig som tror på Jesus».
Rom
4:3: «Abraham
trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet». 78/85-overs:
«..derfor regnet Gud ham som rettferdig». Som
bare er étt eksempel på at det
evangelisk frigjørende ordet
tilregne, i denne betydning, finnes ikke i 78-overs., eller er misbrukt som i neste eksempel. Rom
4:5 er så mang en benådet synders
stadige tillit og vitnesbyrd: «Den derimot som ikke har gjerninger, men
tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet
som rettferdighet». Mens 78/85-overs. har: «Annerledes er det med den
som ikke har gjerninger, men som tror på ham som erklærer den ugudelige
rettferdig. Han får rettferdigheten tilregnet fordi han tror». Både
«erklærer den ugudelige rettferdig», og formuleringen «fordi han tror»
binder frelsen opp til mennesket, i stedet for til Guds verk, og fører
til svermeri og det som verre er - se omtale av Gal 3:22 side 14. Rom
6:7: «For den som er død, er
rettferdiggjort fra synden». Budskapet i dette verset taler jo om at det
menneske som er død med Kristus, er rettferdiggjort fra synden. Som er noe ganske annet enn det
78/85-overs. har: «For synden har ikke lenger noen rett over den som er
død». Rom
8:10: «Dersom Kristus bor i
dere, da er nok legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn
av rettferdighet». Mens 78/85-overs. har: «Dersom Kristus bor i dere,
er nok kroppen død på grunn av synden, men ånden er levende fordi dere
er rettferdige for Gud». Som fokuserer på mennesket (i seg selv) som rettferdig for Gud. I motsetning til NB-88
og våre andre Bibler: «på grunn av rettferdighet» (Guds rettferdighet
i Jesus Kristus). Sal
89:17: «I ditt navn skal de
fryde seg hele dagen, og ved din rettferdighet blir de opphøyet». 78/85-overs.:
«De jubler hele dagen over ditt navn, de løftes ved din rettferd». Sammenlikn
neste eksempel på hvordan 78/85-overs. heller ikke
«ser» Gudsbarnets fullkomne
nådestand: Fil
3:15: «La oss da, så mange som
er fullkomne, ha dette sinn...» 78/85-overs.: «Slik skal vi se det, alle
vi som har nådd modenhet». Vi
fortsetter med en del eksempler, samtidig som vi tar opp hvordan kjerneordet
frelse, er i 78/85-Bibelen erstattet med «fått
hjelp», «blitt reddet» og liknende ord Dermed rettes også her blikket bort fra Guds og Kristi frelsesverk, Guds evige råd til vår frelse, som er «fra begynnelsen». 1Mos
45:7: Josef sier til brødrene
at Gud sendte ham i forveien for dem «...for å holde dere i live så det
ble en stor frelse». Mens 78/85-overs. kaller det «for å berge mange levende
gjennom nøden». 5Mos
33:29: «Salig er du, Israel!
Hvem er som du, et folk som har sin frelse i Herren». Mens 78/85-overs.
har: «Salig er du Israel. Hvem er som du? Du er et folk som får hjelp
fra Herren». Dom
15:18: «Du har gitt denne store
frelse ved din tjeners hånd. Mens 78/85-overs. har: «Du har hjulpet din
tjener til å vinne denne store seier». 1Sam
14:6: «Intet hindrer Herren
fra å frelse, enten det er ved mange eller ved få». 78/85-overs.: «Ingen
ting kan hindre Herren i å gi seier, enten vi er mange eller få». Job
5:11: «..lar de sørgende
nå fram til frelse». 78/85-overs.: «løfter og berger dem som sørger». Sal
111:3: «Høyhet og hellighet
er hans gjerning, og hans rettferdighet står fast til evig tid». Mens 78/85-overs. har:
«Høyt og herlig er hans verk, hans rettferd
varer til evig tid». Sal
118:14-15: «Herren er min styrke
og lovsang, og han er blitt min
frelse. Det høres fryderop om
frelse i de rettferdiges
telt». Men 78/85-overs. har: «Herren er min styrke og lovsang,
han er blitt min redning.
Hør, jubel og seiersrop lyder i de rettferdiges telt». Herren
har ikke «bare» frelst meg, men «er blitt min frelse», slik vi også leser
det i våre øvrige Bibler. Og da høres det i sannhet også «fryderop om
frelse» i «de rettferdiges telt» - der de rettferdige i
Kristus bor. Mens 78/85-oversettelsen ser helt bort fra Messias-profetien
her og gjør det om til en «redning». Det underlige er at her finner vi
plutselig i 78/85-oversettelsen:
«de rettferdiges telt» - . Men under neste bibelvers ser vi straks
igjen en ny og annen skriftgjengivelse. Og det er ikke «fryderop om
frelse» vi hører om i v.15. Bare «jubel og seiersrop» - over «redningen»
Dette
fortsetter i Salme 118, vers 19: «Lukk opp rettferdighets porter for meg! Jeg vil gå inn gjennom
dem, jeg vil prise Herren. V.20:
«Dette er Herrens port, de rettferdige skal gå inn gjennom den». Her forkynnes
profetisk helt klart Jesu ord i Joh 10:9: «Jeg er døren. Om noen går inn
gjennom meg, skal han bli frelst». Men
78/85-overs. har her: «Lukk rettferdsporten opp for meg, jeg vil gå inn
og prise Herren! Her er Herrens port, gjennom den går de rettskafne
inn». Vi har spurt mange, unge og gamle, hva de legger i «den rettskafne».
Svaret er alltid: Et moralsk høyverdig menneske. Det er disse oversetterne
av 78/85-Bibelen åpner himmelporten for. Jer
4:14: Her har NB-88 det alvorlige:
«Rens ondskapen ut av ditt hjerte, Jerusalem, så du kan bli frelst». Mens
78/85-overs. bare har «så skal du bli berget». Jer
8:20: «Sommeren er forbi, høsten
er til ende, men vi er ikke frelst». 78/85-overs.: «..men vi er ikke berget». Klag
3:26: «Det er godt at en er
stille og venter på Herrens frelse». 78/85-overs.: «...og vente på hjelp
fra Herren». Joel
3:5: Her har NB-88 det herlige:
«Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst», som vi ser Peter
siterer det i Ap.gj. 2:21 i sin store tale på pinsedagen. 78-overs. har
i Joel 3:5: «Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli reddet». Og
har dermed ingen referanse til Peters ord i Apg 2:21. Men her har 85-utg.
fått: «...han skal bli frelst». Og
slik kunne vi fortsette. Ordet «frelse» er byttet ut med «berge» eller
«redde» f.eks. i 2Mos 13:2, Dom 6:14, 15, 36, 37, Dom 7:2, 10:12-13 og
13:5, 1Sam 4:3 og 7:8, Sal 118:21, Jes 12:2 o.s.v. Går
vi så til Det nye testamente finner
vi det samme her. F.eks. Luk 8:50 har i NB-88: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst».
Mens 78/85-overs. har: «..så skal hun bli reddet». Tenker
vi så på de veldige ord om Peter som engelen kom til Kornelius med: «Han
skal tale ord til deg som du skal bli frelst ved», Apg 11:14, blir det svært alvorlig når
ordene oversettes på denne måten. Vi kjenner den nye versjonen av Fader vår i 78/85-overs., som
Guds barn ikke kan delta i. Ordet
nådestol er også borte i 78/85-overs. Og ikke nok med det. Ord som vi i våre øvrige Bibler fant igjen, oversatt med «nådestol» hele veien både i GT og NT, har nå fått forskjellig oversettelse i GT og NT, og i 78-overs. også innenfor NT, med soningslokket (f.eks.3Mos 16:2 og 4Mos 7:89), sonoffer (Rom 3:25), og soningsstedet (Heb 9:5). Mens
85-utg. har redusert det til to alternativer: Soningsstedet f.eks. 3 Mos
16:2, 2Mos 25, 17flg. O.s.v. utover i GT. Og sonoffer
i Rom 3:25. 2
Mos 8:23,
hvor våre øvrige Bibler har: «Jeg vil gjøre forskjell på mitt folk og
ditt folk», har i Norsk Bibel -88 en særdeles rik oversettelse: «For
jeg vil sette en frelse til skille mellom mitt folk og ditt folk». Vi
ser hvordan denne «frelse til skille» går foran Guds folk, som en skystøtte
om dagen, og en ildstøtte om natten. Så står denne veldige folkemengden
med Rødehavet foran seg og Faraos hær bak seg. Da ser vi i 2Mos
14:19-20 at denne «frelsen til skille», «Guds engel», nå stiller seg
bak Israels leir. «Slik
kom den mellom egypternes leir og Israels leir. På den ene siden var den
sky og mørke, på den andre siden lyste den opp natten». Og
slik vil denne «frelse til skille», som er Jesus Kristus selv, alltid
være skillet, frelsesklippen og anstøtssteinen; på den ene siden
sky og mørke, og på den andre siden lyser han opp natten. Når
så liberalteologien i sitt arbeid med grunnspråket står overfor Skriftens
hemmeligheter, vil selve budskapet, som for Guds barn «lyser opp natten»,
for dem bare bli «sky og mørke». Et
eksempel på dette ser vi straks i nevnte situasjon: 2Mos
14:13: «Da sa Moses til folket:
Frykt ikke! Stå fast! Se Herrens frelse, som han vil sende dere i dag!»
Mens 78/85-overs. har: «Vær ikke redde! Stå bare fast, så skal dere få
se hvordan Herren frelser dere i dag!» Guds levende menighet ser
selve «Herrens frelse» i hvordan han fører dem. Slik
ser vi hele veien hvordan 78/85-overs. ikke har «sett» Skriftens dype
budskap; evangeliet. Fil
2:21: «for de søker alle sitt
eget, ikke det som hører Kristus Jesus til». Tilsvarende Mat 16:23: «Du
har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene
til» - som taler om det å tilfredsstilles med «vår» kristendom; vår åpenbarelse
av Ordet, vår omvendelse o.s.v.: Vi «søker alle vårt eget». Og ikke «det
som hører Kristus til» - alt
i Kristus - konf. Åp 7:10: «Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på
tronen, og Lammet». Noe
78/85-overs. i Fil 2:21bare menneskeliggjør med: «Alle de andre tenker
bare på sitt eget, ikke på Jesu Kristi sak». Den
«røde tråden», evangeliet om Ham som selv er Ordet, sammenhengen som nye og gamle bibellesere skulle få se, er revet bort. En udødelig sjel - iflg.
Jacob Jervell; «en redselsfull tanke» Professor Jacob Jervell, som altså har spilt en toneangivende rolle i denne 78/85-oversettelsen av Bibelen, uttaler iflg. «Fædrelandsvennen» 9/3-96: «Ikke
noe står i Bibelen om at vi har en udødelig sjel. Det er en redselsfull
tanke at Gud skulle være en torturist som skulle pine oss til evig tid.
Kirken skulle for lengst ha satt en strek over dette. Når forestillingen
er opprettholdt, er det bare av politiske årsaker - da har man jo et visst
tak på folk». Dette
må ha diktert oversettelsen av disse skriftstedene: 1Mos
2:7: «Gud Herren.....blåste
livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel». Mens 78/85-overs.
har: «...og blåste livspust inn i hans nese, så mannen ble til en levende
skapning». 4Mos
23:10: «Må min sjel dø de oppriktiges
død». Mens 78/85-overs. har: «Måtte jeg dø som de rettsindige dør». Sal
16:10: «Du vil ikke overgi min
sjel til dødsriket», mens 78/85-overs. har: «Du overgir meg ikke til dødsriket». Sal
142:5: «Det er ikke noen som
spør etter min sjel». 78/85-overs. har: «Ingen bryr seg om meg». Jes
55:3: «Vend øret hit og kom
til meg! Hør! Så skal deres sjel leve. Og jeg vil opprette en evig pakt
med dere, gi dere Davids rike nåde, den visse». Mens 78/85-overs. har:
«Vend øret hit og kom til meg, hør, så skal dere få leve. Jeg vil slutte
en evig pakt med dere og vise dere varig troskap, slik jeg gjorde mot
David». «Sjel» er altså utelatt. Og likeså «Davids rike nåde, den visse»
utelatt/omskrevet.
Ordet Kjød
er forsvunnet i 78-overs. Klart dokumenteres feilene i denne oversettelsen i nyutgivelsen av Olav Valen-Sendstads litteratur i «Samlede verker». Gudgitte budskap er her, slik vi ser det, fullstendig ødelagt med tekstgjengivelse fra 78/85-overs. OVS’s klare utleggelse om rettferdiggjørelsen og tilregnelsen som Guds verk, «kolliderer» sterkt med denne skriftgjengivelsen, hvor det er menneskene som «regnes som» rettferdige. I
«Tornen i kjødet» (Bind I) bruker OVS hele tiden ordet «kjød» ut fra 2Kor
12:7. Og sier bl.a. at «Paulus med «kjødet» da neppe sikter til noe blott
og bart legemlig. For hadde han ment å si at hans torn var en lidelse
i legemet, så hadde han brukt ordet «legeme» (gresk: soma), og ikke ordet
«kjød» (gresk: sarx)...» Og OVS konkluderer med at «kjød er både sjel
og legeme i deres syndighet». Men
den nye utgivelsen av hans litteratur i «Samlede verker», gjengir., på
tross av OVS’egen klare utlegging, skriftstedet 2Kor 12:7 etter 78/85-overs.,
hvor ordet «kjød» er borte, slik: «For at jeg ikke skal bli hovmodig....har
jeg fått en torn i legemet...» For
egen del viser vi til det samme i f.eks. 1Tim
3:16: «Gud åpenbart i kjød», som er blitt «åpenbart i menneskelig
skikkelse». Heb
2:14: «Da nå barna har del i
kjød og blod», som er blitt «siden barna er mennesker av kjøtt og blod». 1Pet
3:21: (om dåpen): «Den er ikke
avleggelse av kjødets urenhet..», som er blitt til «er ingen renselse
fra ytre urenhet». 1Pet
4:1: «Kristus har lidd i kjødet»,
er blitt til «Kristus har lidd under sitt jordeliv». 1Joh
4:2 «Jesus er Kristus, kommet
i kjød», som er blitt til «Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod». O.s.v. Talende
eksempler på oversetternes holdning til hele Skriften - og ham som er
selve Skriften: Joh 1:23: Døperen Johannes’ vitnesbyrd: «Jeg er en røst av en som roper i ørkenen:. Mens 78/85-overs. har: «Jeg er en røst om roper i ørkenen...». Den samme formuleringen har 78/85-overs. forståelig nok også i Mat 3:3. Men
det er ingen som har bruk for å høre et
menneskes røst i ørkenen - hvis det er til himmelen vi vil. Det
vi trenger å høre, er «en røst av én»; av Herren selv. Og Jesu får «hører
hans røst». Luk
2:30: Simeon står med Jesusbarnet
i armene, lover Gud og sier: «Herre, nå lar du din tjener fare herfra
i fred, etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse». Et vidunderlig
budskap om at Jesus ikke «bare» er min Frelser, men også selve Guds
«frelse» til meg. Men her har 78/85-overs.: «....med egne øyne
har jeg sett din frelse». Nå
var det riktig nok «med egne øyne» Simeon så Jesusbarnet. Men denne hans
lovprisning hadde aldri funnet sted hvis ikke hans indre øye først
hadde fått se at det er Guds frelse
han står med i armene. Her
tydeliggjøres 78/85-oversetternes «problem», hvor de hele tiden nettopp
er fokusert på hva de bare «med egne øyne» har sett i Skriftene. All
denne person-, og ikke Kristus-fokuserte oversettelsen er bedragersk -
og i tillegg svært farlig for sjelene. Liberale teologer har stadig sterke advarsler mot de fleste bibelsk opplevde erfaringer av livet med Gud. De kaller det «svermeri», og poengterer hvordan slikt kan gi farlige psykiske utslag. Vi
tar med bare étt eksempel som synliggjør ennå bedre hvordan 78/85-overs.
bedrar, og nettopp er farlig for sjelene. Gal
3:22: «Skriften
har innesluttet alt under synd, for at det som var lovt, ved tro på
Jesus Kristus skulle bli gitt dem som tror». Mens 78/85-overs. har:
«Skriften har lagt alt under synden, for at de som tror på Jesus Kristus,
ved sin tro kan få det som var lovt». «Ved
sin tro», gjør frelsen og hele gudslivet, «det som var lovt», avhengig
av vår tro, og ikke av Jesus Kristus alene. Og den som lever på
dette, vil få store problemer med sin
tro, som aldri blir tilfredsstillende. En
bibelsk, evangelisk tro, derimot, er frigjørende. Den setter ikke mennesket
og menneskets tro i sentrum. Den har all sin trøst i Kristus alene.
«For i det (evangeliet om Guds Sønn) åpenbares Guds rettferdighet» (Rom
1:17), - som ble reformasjonens store budskap. Våre
kirkefedre gav de evangeliske kirkene i Europa klare og frigjørende bekjennelser.
Når de måtte bruke uttrykk som «rettferdiggjort ved tro» (som motsetning
til «ved gjerninger») hadde de straks en avklarende tilføyelse: Men selvsagt
ikke ved selve troen,
for da blir det igjen gjerningsrettferdighet. Luther
sier: «Jeg kan aldri få troen ren og saken klar, uten at jeg forestiller
meg at jeg selv står uten noe som helst nådens verk i sjelen, - uten helliggjørelse,
anger, tro -, og har all min trøst utelukkende i Kristus, at han har gjort,
og fortsatt gjør allting for meg». Utelatte
skriftsteder Alt som er skrevet med fete typer - som er kjente, sterke ord i våre andre Bibler - er utelatt i den opprinnelige 78-oversettelsen. Mat
20:16: «Slik
skal de siste bli de første, og de første de siste. For
mange er kalt, men få er utvalgt». *
Mark 7:16: «Om noen har ører å høre med, han høre». *
Mark 9:46: «Hvor deres orm aldri dør». *
Mark 10:24 «Barn, hvor vanskelig
det er for dem som setter sin lit
til rikdom, å komme inn i Guds rike». *
Apg 8:37: «Filip
sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa:
Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn». *
I 85-utgaven er så disse, som
er merket med stjerne, etter sterkt press tatt inn igjen, med litt endret
tekst. Når
det gjelder ord som er utelatt, grunngir oversetterne av 78/85-Bibelen det med at enkelte gamle håndskrifter ikke har dette med. Men
vi bygger på det faktum at oversetterne av våre andre gamle og nyere norske
Bibler, og solide skandinaviske og europeiske bibeloversettelser, bl.a.
den særdeles anerkjente engelske King James, altså har funnet fullgodt
grunnlag i håndskriftene til å gi oss de skriftgjengivelsene vi forholder
oss til i denne gjennomgåelsen. Til
slutt et par eksempler på hvordan kjente, klare skriftord er
forandret 2
Mos 20:14: «Du
skal ikke drive hor». 78/85-overs.: «Du skal ikke bryte ekteskapet». Som
gir stor forskjell! Jes
9:6: «Et barn er oss født, en
sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles
Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste». Mens 78/85-overs.
har: «...hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud....». Det
er stor forskjell på om vi møter Gud som «Under», eller bare som en «Underfull
Rådgiver». Jes
49:15: «Glemmer vel en kvinne
sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også
de glemmer, så glemmer ikke jeg deg». Mens 78-overs. har: «Glemmer vel
en kvinne sitt spedbarn...» Det er jo nettopp dette fysisk umulige med
et «diende» barn,
som legger tyngden i løftet om Guds omsorg for oss. Her har 85-utg. etter
sterkt press endret til «sitt diende barn». 78/85-oversettelsen
av Bibelen har «forvrengt ordene fra den levende Gud, herskarenes Herre,
vår Gud»! (Jer 23:36 NKJ). Det ble reist
sterk og omfattende kritikk fra mange hold mot denne bibeloversettelsen
før og like etter den kom ut. Det er nå bestemt at 78/85 overs. av Bibelen
nå skal gis ennå en «varsom revisjon». Men bare det vi her har gjennomgått
- og som vi gjentar bare er meget
få eksempler av det som forekommer i 78/85-Bibelen - må være bevis
nok for at denne bibeloversettelsen heller ikke blir forvandlet til Guds
ord til oss, bare gjennom en «varsom revisjon». Vil
du la noen bruke denne Bibelen, uten at du sier fra at den fører vill? En dame hadde 8/12-97 dette innlegget i «Fædrelandsvennen»: «Nå
har jeg lest 78-oversettelsen i 17 år uten å ville tro at det var noe
«galt» med den. I sommer kjøpte jeg 1988-oversettelsen fra Norsk Bibel
A/S, og det er som å lese en ny Bibel. Jeg anbefaler andre å prøve det
samme». Og
akkurat så dramatisk er det. Forskjellen er så enorm, at enten var alle
våre andre og tidligere Bibler - eller så er denne - ikke
pålitelig - ! Når
vi leser en Bibel skal vi kjenne at det er Guds ord til oss. 78/85-overs.
har forkastet det ufravikelige prinsipp om å «tolke åndelige ting med
åndelige ord» (1Kor 2:13). Og vi har fått mennesketanker om Gud, i stedet
for Guds tanker om menneskene. Dessverre
er det mange foresatte som er opptatt med å skaffe de unge en forståelig Bibel, og ikke først og fremst Den Hellige Skrift
rett gjengitt. I
Norge har vi 3 gode Bibler: «Bibelen» (1930-oversettelsen), «Bibelen,
Den Hellige Skrift» (Norsk Bibel -88), og «Bibelen, Guds ord» (den norske
King James-oversettelsen av 1997). Vi
ser ennå noen få kjempe for enkelte bibelske sannheter.
Men hvor kjempes det i dag for selve Sannheten?
For reformasjonens «dødelige alvor i spørsmålet om den rene lære»; evangeliet om Guds rettferdighet for syndere
i Jesus Kristus alene. Vær med og advar mot 78/85-oversettelsen av Bibelen! |