Jeg har utslettet dine overtredelser som en tåke, og dine synder som en sky. Vend om til meg, for jeg har forløst deg.*  Jes 44:22.

Hør, alle dere ulykkelige som aldri synes deres omvendelse, deres sønderknuselse, deres anger, bønn og helliggjørelse er som den skal være, og derfor aldri tør ta til dere den fulle trøsten i Kristus! Hør her hva Frelseren sier til deg: «Jeg har utslettet dine overtredelser som en tåke, og dine synder som en sky. Vend om til meg; for jeg har forløst deg!»

Der er omvendelse, anger og sønderknuselse nok i det hjertet som ikke lenger kan få fred i verden eller med sin egen kristelighet…..

Men da ikke straks å ville ta sin tilflukt til Kristus, og bare få motta hans fullbrakte verk, just så fattige og uverdig en er, - Å, «det er all sjelesykdoms rot; den har ei nok med Jesu blod», - det er å gjøre seg selv alt for viktig!

Du er ikke så betydningsfull, verken med dine synder, eller med din omvendelse. Du følger ganske enkelt med på det store kjøpet, bare du tror og tar imot Guds store nåde. .....

* Merk den gamle skriftgjengivelsen her, som få Bibler har: ”Jeg har utslettet...har forløst

                                                                                          Husandaktsboka 27. august

             ----------                                                                                                                                    

 Ham som ikke kjente til synd, gjorde Gud til synd for oss, for at vi skulle bli Guds rettferdighet i ham. 2Kor 5:21.

 Å, for et veldig ord! For det står virkelig ikke gjort til syndoffer, men «gjort til synd»! Og det forkynner at han var så tildekket av hele verdens, til alle tider, synde-masse, at det som fullstendig kjennetegnet ham nå, som var hans navn, var «synd».

Biskop Hersleb sier over disse ordene: «Han ble gjort til selve synden, slik at Gud så bare synd i ham. Gud gjorde ham så og si til en syndeklump. For at hele Guds straff, hele hans vrede, all helvetes gru, all Satans rett til oss, skulle på grunn av den synd som var lagt på ham, rette seg konsentrert mot og i ham som selve midtpunktet. For nå var all synd samlet i ham, og hadde liksom sitt hovedkvarter her».

Eller som Luther sier: «Når den barmhjertige Far kastet alle våre synder på ham, sa han: Du skal være det alle mennesker har vært og er, fra tidenes begynnelse og til den siste dag. Du skal være den synderen som tok eplet i Paradis. Du skal være David, som drev hor og deretter drepte. Du skal være Paulus, som forfulgte, kastet i fengsel og mye mer. Kort sagt; du skal være det alle mennesker er, som om det var bare du som hadde gjort alle menneskers synder. Pass derfor godt på at du gjør fullkomment opp, og betaler for dem».

                                                                                       Husandaktsboka 15. januar

                                                             --------                                                                     

Se! Guds Lam, som bærer bort verdens synd! Joh 1:29.

 Skal vår samvittighet ha frihet fra syndene, er det en forutsetning at vi nå virkelig vet og tror hva dette Gudslammets offer har utrettet. Her blir det virkelig spørsmål om vår tro. Det mangler ingen ting i Kristi fullbrakte verk. For uten tvil har Guds Lam med sitt offer tatt bort verdens synder.

Hvis vi da fremdeles selv bærer våre synder, og ikke har fred og frihet i vår samvittighet, så er hele feilen at vi ikke tror det Gud har vitnet om sin Sønn; at han kastet alle våre synder på ham. Og her skal vi se hva tro virkelig er, - men også hvor fordømmende stor synd vantroen er.

Med dette klart for øye, er troen ganske enkelt å holde det for sant at Guds Lam bærer verdens synd. Eller som Jesajas ord lød, at Herren kastet alle våre synder på ham. Å ha vår fulle frihet fra syndens skyld og dom, overfor Gud og i vår egen samvittighet, avhenger av så enkel en sannhet som denne: At hvis noe blir tatt bort fra étt sted og lagt på et annet sted, så ligger det ikke lenger på det første stedet.

Hvis dine synder er lagt på Guds Lam, så ligger de ikke lenger på deg. Har Herren Gud kastet, tilregnet og fullbyrdet dommen over dine synder på Lammet, så står de ikke fremdeles på din regning! Det er ganske riktig deg som har gjort synden og brutt Guds lov. Men når Herren Gud i sin store barmhjertighet har tatt dem fra deg og kastet dem på sitt Lam, vil han så visst ikke tilregne deg de samme syndene.

Dette har Luther disse trøstens ord om: «Herren Gud sa: Jeg vet syndene dine er for tunge å bære for deg. Derfor vil jeg legge dem på mitt Lam, og ta dem bort. Tror du dette? For når du gjør det, er du fri fra syndene.

                                                                                            Husandaktsboka 10. September    

                                                                          -----------------

For at dere skal tilhøre en annen, ham som ble oppreist fra de døde, for at vi skulle bære frukt for Gud. (sv: ..for at dere skulle være nære en annen, nemlig nære ham som ble oppreist..) Rom 7:4.

Et gjenfødt menneske er død fra loven, som var dets første mann, og har fått del i Kristi død. Men da er også dette Guds barn med det samme forenet med Kristus, har et ekte samfunn med ham, og har del i hans oppstandelse.

Kristus er nå dette gudsbarnets rettmessige ektemann, som apostelen skildrer det her med bakgrunn i et ekteskap. Derfor er det helt rett at dette mennesket anser seg helt fri fra den første mannens, lovens, pakt, med sine bud og forskrifter. For denne pakten er oppløst i og med døden.

De troendes hjerter rammes riktig nok ofte av slike piler: Er det nå helt rett dette? Er det sikkert at jeg virkelig er fri fra lovens bud og dom? Kan jeg leve og dø på dette?

Her sier apostelen i hele den sammenheng dagens tekst står, at vi skal få være helt trygge, på samme måte som en kvinne står fullstendig fri til å gifte seg med en annen mann når den første er død. For slik er også vi gjennom et menneskes død blitt rettmessig utfridd fra den første pakten med alle dens krav og dommer.

Fra Adams arv og lovpakten, er Guds barn flyttet over i nådepakten og samfunnet med Kristus. Kristus er menighetens hode og rette ektemann. I dette bildet; «bruden» og «brudgommen», «mannen og hustruen», er Kristi forhold til Guds barn ofte skildret i Skriften.

På samme måte som Adam skulle få en hustru som var skapt av et av hans egne ribben, slik skulle også Kristus få en brud som var skapt gjennom «hans legeme». Ikke bare i Salomos Høysang og i «brudesangen» i Salme 45, men også i Det nye testamente tales det ofte om denne «brudgommen», og hvor menigheten omtales som «bruden» og «Lammets hustru». Når apostelen i Ef 5 taler om «mannen og «hustruen», avslutter han slik: «Dette er en stor hemmelighet, jeg taler her om Kristus og menigheten».

                                                                                                 Husandaktsboka 10. februar

                                                           ----------                                

 Hvor sterk syndserkjennelsen blir hos deg,

avhenger av hvor mye Gud betyr for deg, ..

                                                                                   Husandaktsboka 5. november

                                                           -----------

La oss frykte, så vi ikke skal falle fra det løftet som ennå gjelder, om å få komme inn til hans hvile. Heb 4:1.

 Disse ordene viser at ingen behøver være redd for om de skal bli stående, ingen behøver gå fortapt. Ingen kan rives ut av den gode hyrdens hånd. Ingen skal være i stand til å skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus. Og lenger går ikke Skriften med sine forklaringer om akkurat dette.

Mange som ikke er fornøyd med å få stå i en konstant avhengighet av Kristus, vil ha et løfte om at de aldri kan falle fra. Skriften gir ikke noen slik garanti, men holder tvert imot fram for oss det motsatte. Og advarer hver og en mot denne faren. Vi overlates derfor alltid i en frykt for oss selv - og med vår fortrøstning i Herren alene.

Og dette er da også den sterkeste helsemedisin for vårt åndelige liv. Det er også dette Skriften i tydelige ordelag understreker: "Pass på at dere ferdes med frykt all den tid dere er utlendinger her! Fryd dere med beven! La oss frykte, så vi ikke skal falle fra det løftet som ennå gjelder, om å få komme inn til hans hvile. Dere som frykter Herren, sett deres lit til hans barmhjertighet, for han svikter dere ikke".

Hva er så vår trøst i Herren? Jo, at Kristus, Guds Sønn som gav sitt liv for oss, er vår hyrde. Hans kjærlighet og trofasthet var jo så stor at han for vår skyld ble menneske, ble gjort lik sine brødre i alle ting, ble prøvet i alt slik som vi, og til slutt gav sitt liv for sauene.

                                                                                            Husandaktsboka 15. Juni

                                                                      -----------                       

Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis dere ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere. Joh 6:53.

Det er dette forholdet Kristus taler om i dagens tekst, når han sier: "Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis dere ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere".

Et hjerte som ikke kan leve uten å bli mettet av forsoningens ord, er altså det sikreste vitnesbyrd om et åndelig liv i en levende helliggjørelse. For det er nettopp den levende syndserkjennelsen som virker dette konstante behovet for nåde og nådens ord.

Ja, er ikke det et underlig tegn; når det ikke er noe et menneske studerer, leser, hører og er opptatt med så mye som akkurat dette nådens ord om Kristus, - og likevel aldri kan bli utlært i dette, liksom aldri kan holde fast på det, huske det -? Andre ting jeg har lært for tretti, førti år siden, det har jeg ingen problemer med å huske. Men ikke dette som er kjærest for meg, og som jeg mest av alt daglig studerer -!

                                                                                             Husandaktsboka 30. juli

 


bunn-bilde

Webdesign ©Salit