Vi tar opp Det Norske Bibelselskaps
78/85-oversettelse av Bibelen (ofte feilaktig kalt «Kirkebibelen»).
«Dere kjære! Mens jeg var ivrig opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane til å stride for den tro som én gang for alle er blitt overgitt til de hellige!», Jud v.3.
Det ligger oss på hjertet å bruke dette nummer av bladet til å advare menneskene på det sterkeste mot 78/85-oversettelsen av vår norske Bibel.
Vi tror denne gjennomgangen vil bli verdifull også for våre svenske og danske lesere gjennom bl.a. den rike, utfyllende teksten. Vi tror den frelsesåpenbaring som avdekkes gjennom kontrasten i oversettelsene, kan velsigne og vekke oss alle, og avdekke hva «tusenkunstneren» dypest sett alltid retter sitt angrep mot.
--------------
78/85-overs. er ikke «vår offisielle kirkebibel», selv om det dessverre er den som er brukt i alterbøkene og for det meste brukes i kirkene. Norge har i dag ingen spesiell «kirkebibel». Det bekreftes både fra bispekontor og fra Det Norske Bibelselskap. På prekestolen er det «fritt fram» for alle bibeloversettelsene.
----------
Mange vet at professor Jacob Jervell er en særdeles liberal teolog. Men hvor mange vet at nettopp han har spilt en avgjørende rolle i 78/85-oversettelsen av Bibelen?
Jacob Jervell fornekter vesentlige bibelske sannheter, bl.a. at vi har en udødelig sjel, jomfrufødselen og Jesu oppstandelse. Noe vi vil se gjenspeiles i 78/85-overs. Men Guds ord sier: «Er ikke Kristus oppstått, da har dere en unyttig tro, og da er dere ennå i deres synder», 1Kor 15:17, konf.Rom 4:25.
I bladet «Fædrelandsvennen» 28/5-91 harselerer Jacob Jervell over «kanaanspråket» i Norsk Bibel-88, og skriver at 78/85-overs. derimot skulle gis ut i «et språk som kan forstås» og «sikter mot at Guds ord skal bli forstått av mennesker i dag. Enten de er innenfor eller utenfor».
Oversetterne av denne Bibelen hadde dermed et utgangspunkt som er stikk i strid med Skriftens eget. For Skriften sier at «det naturlige menneske tar ikke imot de ting som hører Guds Ånd til, for det er en dårskap for ham», 1Kor 2:14. Skriften vitner klart om at Guds ord er en hemmelighet som bare kan åpenbares ved Den Hellige Ånd. «Som en hemmelighet taler vi Guds visdom, den skjulte», 1Kor 2:7. Og «ingen kjenner Faderen uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for», Mat 11:27.
----------------
Et eksempel på hvordan 78/85-overs. er forsøkt gjort forståelig har vi i Jona 2:6. Der ser vi Jona (da han ble kastet i havet) uttale at vannet bare «nådde meg helt til halsen» - ! Og lenger måtte selvsagt ikke vannet nå - hvis det skal bli forståelig - !
Men det alvorlige - og i seg selv helt avgjørende - er at
78-oversettelsen bryter Bibelens eget vitnesbyrd om at «Hele Skriften er innåndet av Gud» (2Tim 3:16)
Cand. theol Øivind Andersen sier: «Sin særstilling (som «Bøkenes bok») får Skriften ved at den har Gud selv til forfatter, i og med den guddommelige inspirasjon i dem som skrev».
Men i 78/85-overs. er, etter samme skriftsted, tydeligvis ikke hele Skriften innåndet av Gud.
Der lyder 2Tim 3:16 slik: «Alle skrifter som er inngitt av Gud, er også nyttige til....». Som klart planter den oppfatning at bare de det gjelder - og dermed ikke alle - skrifter i Bibelen, er «inngitt av Gud».
Bare dette burde vekke Guds folk for den revolusjon i skrifttolkning vi står overfor ved 78/85-overs. av Bibelen.
Den første menighet så Jesu navn som den dypeste hemmeligheten i hvert kapittel og hvert vers i Den Hellige Skrift
«Gjennom Jesu egen undervisning til disiplene fikk de vite at alt i Den Hellige Skrift vitner om ham. Det var altså ingen spesielt utplukkede steder som talte om ham, men Skriften i sin helhet.
«Dere ransaker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem (underforstått at det har dere rett i) - og disse er det som vitner om meg» (Joh 5:39). Den første kristne menighet var undervist av apostlene, slik de selv var blitt undervist av Mesteren selv. Det var derfor logisk riktig at de så hans (Jesu) navn som den dypeste hemmeligheten i hvert kapittel og hvert vers i Den Hellige Skrift.
Men dette var ikke noe som helst nytt. Med dette viste Jesus til en urgammel tradisjon i Israel, hos de gudfryktige i landet. I menighetens gudstjeneste og i den enkeltes bønn opplevde disse at den dypeste hemmeligheten fra de første versene og gjennom hele Den Hellige Skrift var Herren selv og hans navn. Og nå bærer jo nettopp Kristus dette Herrens høyeste navn: «Gud har gitt ham det navn som er over alle navn» (Fil 2:9).
Dette gjelder altså hele Skriften fra dens første kapittel. «Han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem hvordan alle Skriftene talte om ham» (Luk 24:27).
Vi skal legge merke til at våre oversettelser har en tendens til å tåkelegge det radikale i grunnteksten, ved å gjengi det f.eks. slik: «og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham». Men av sammenhengen er det jo åpenbart at alt i Skriftene talte om ham». (Hugo Odeberg).
-----------
Før vi går videre, slår vi fast at
lignelsene ble ikke brukt
«for at det skulle bli lett forståelig»
som vi hører fra søndagskole til prekestol. På disiplenes spørsmål: «Hvorfor taler du til dem i lignelser», svarte Jesus tvert imot : «Fordi dere er det gitt å få kjenne himlenes rikes hemmeligheter, men til dem er det ikke gitt», Mat 13:10-11.
På Skriftens grunn avviser vi også uttalelser som at «dette er det jo bare Paulus (eller andre apostler) som har skrevet», som motsetning til Jesu egne utsagn.
Jesus sa selv til disiplene: «Den som hører dere, hører meg». Og om Paulus, at : «han er et utvalgt redskap for meg», Luk 10:16, Ap.gj. 9:15.
Hva er så videre skjedd med 78/85-oversettelsen av Bibelen?
Vi har som utgangspunkt skriftgjengivelsen fra NB-88, som er nevnt først, hvis ikke annet er anført. Vi bruker forkortelsene 30-overs., 78/85-overs. (enkelte steder gjengir vi 78-overs.’s tekst, med opplysning om eventuelle endringer i 85-utg.), NB-88 (Norsk Bibel -88), og NKJ (Den norske King James-oversettelsen). Grunnspråket: forkortelse for grunnspråket i Bibelen. For å korte inn tekst, har vi enkelte steder understreket ord i tekstgjengivelsen.
Vi tar bare for oss «et snitt», og enkelte eksempler under hvert avsnitt, av det alle selv kan se er skjedd med denne bibeloversettelsen.
Noe av det mest alvorlige er hvordan
78/85-overs. har «slettet» Messias-profetier i GT
Vi nevner 1Mos 49:10: «Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans fører, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige». 78/85-overs. har: «Kongespir skal ikke vike fra Juda eller herskerstav fra hans føtter til den rette kongen kommer, han som folkene skal lyde». Og fotnoten forteller: «den rette kongen er overs. av en tekst som ordrett betyr: han som den (dvs. herskerstaven) skal tilhøre». Men dermed - som vi etter hvert skal se stadig skjer i 78/85-overs., er det valgt en tolkning som ikke viser til ham som selv er Ordet.
Jes 7:14 har en klar profeti om «en jomfru skal bli med barn». I den første prøveutgaven på 78-overs. var ordet «jomfru» erstattet med «ung kvinne». Det ble protestert sterkt på dettet, og «jomfru» ble igjen tatt inn i teksten. Men så fikk 78/85-overs. en lang fotnote hvor det bl.a. heter: «Den hebr. tekst har et ord som ellers oversettes med «ung kvinne» e.l.». Dette slår dermed igjen fast at oversettelsen «jomfru» egentlig er feil - !
Jes 42: NB-88 har overskriften: «Den første sangen om Herrens tjener (Messias)». Mens 78/85-overs. har fotnoten. «I fire sanger om Herrens tjener (42:1-4, 49:1-6, 50:4-9 og 52:13-53:12) hører vi om en mann som er kalt av Gud og utrustet til en særskilt tjeneste».
78/85-overs. forkaster dermed at alle disse skriftstedene er herlige Messias-profetier, som alle våre andre Bibler stadfester at de er.
Dan 9:24-27 er en av våre mest kjente Messias-profetier og herligste vitnesbyrd om frelse og en «evig rettferdighet». Der leser vi: «Sytti uker er tilmålt ditt folk og din hellige stad til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og til å føre fram en evig rettferdighet og til å besegle syn og profet og til å salve et Aller-helligste....».
Vår 30-overs., NB-88 og NKJ viser klart i sammendrag, fotnoter og tekst at versene 24-27 taler om Kristus, den «Aller-Helligste» - «som skal framstå og dø til soning for folkets synder» (30-overs.)
Det gjør ikke 78-overs. Der heter det tvert imot i fotnote om v.26: «den salvede»: kanskje øverstepresten Onias III, som ble drept i år 171 f.Kr.» I 85-utgaven står det bare i fotnoten under v. 26: Jes 53:8, Mat 26:56.
Gang på gang har 78-oversettelsen avskaffet særdeles velkjente og dyrebare Messias-profetier. Les Mat 24:15-30, 2Tess 2 og Åp 13, og se hvordan både Jesus og apostlene forholdt seg til Daniels bok!
Augustin sier: «Det nye testamente ligger skjult i Det gamle. Og Det gamle testamente ligger oppslått i Det nye». Vi ser hvordan 78/85-overs. stadig bryter sammenhengen mellom GT og NT, og forkaster at «hele Skriften taler om Kristus».
Våre andre Bibler viser klart til Messias/Kristus i Salmene 2, 8, 16, 22, 110 m.fl. Det gjør ikke 78-overs., som tvert imot forteller at dette er Israels konge». Se f.eks. Sal 2:2: «Herrens salvede: Israels konge». Men her føyer 85-utg. til: «..her framstilt som frelserkonge (Messias)».
Ikke bare så omfattende skriftsteder, men også andre ord i GT er klare Messias-profetier i alle våre andre Bibler.
Sal 69:6 og 22: Her taler David, som så ofte, opphøyet i Ånden i Jesus sted, og sier: «Gud, du kjenner min dårskap. Min syndeskyld er ikke skjult for deg». Et herlig vitnesbyrd om hvordan Jesus her overfor Gud bekjenner din og min syndeskyld som sin.
Et av de versene som viser at dette er Jesus som taler i Sal 69, og ikke bare David, er v.22: «De gav meg galle å ete». Men i 78/85-overs. heter det at «De hadde gift i maten min». De som har oversatt andre Bibler, har sett at «hele Skriften taler om Kristus», og at det her skulle oversettes med «galle å ete», og ikke «gift i maten», selv om isolert «teknisk sett» begge mulighetene for oversettelse nok kan være til stede.
Sal 110:1: Jesus Kristus utlegger selv dette verset klart i Mat 22:42flg. Der sier han at David i Ånden kaller Messias sin Herre. Men 78/85-overs. begynner verset med: «Herren sier til min herre» (markert herre med liten h). Og følger neglisjeringen opp med en fotnote som sier: «min herre: Israels konge». Hvor er den kongen i Israel som har fått løfte av Gud om å få sitte ved hans høyre hånd - ? Mens våre andre Bibler har stor H, og i sammendrag etc. gjør det helt klart at det her tales om Messias.
Vi regner med at denne gjennomgangen av 78/85-oversettelsen av Bibelen vil bli imøtegått av teologer. De holder fram at den nye oversettelsen av gr.språket kan være like god som tidligere valgte ord, f.eks. «de rettskafne» i (Sal 118:20), mot våre øvrige Biblers «de rettferdige». Vi vil da straks bemerke at selv rent språklig er det i nevnte tilfelle skjedd en svekkelse i ordvalget.
Men generelt erkjenner vi fullt ut at gr.språkets ord sikkert ofte har mange muligheter for oversettelse, og at det ene rent språklig isolert sett av og til kanskje kan være like godt som det andre. Men at hovedprinsippet ved enhver oversettelse, og da særlig av åndelige verk, er troskap mot forfatterens budskap «bak bokstaven». Det er ikke nok å påberope seg å ha «Skrifttroskap» eller «bibelsk tro». Vi slår fast at skrifttroskap og bibelsk tro - såvel som selve livet - må fødes i hjertene våre. Og altså ikke er noe vi bare kan påberope oss.
Åndskampen går dypest sett
på læren om rettferdiggjørelsen
«En forferdelig og uendelig kamp har alltid rast i Guds menighet mot den eneste faste klippen som vi kaller læren om rettferdiggjørelsen. Læren om hvordan vi ikke gjennom oss selv, og uten tvil heller ikke gjennom våre gjerninger, som er mindre enn oss selv, men gjennom en annens hjelp, gjennom Guds enbårne Sønn, Jesus Kristus, er gjenløst fra synden, døden og djevelen, og har fått det evige livs gave.
Allerede i Paradiset angrep Satan denne klippen, når han overtalte våre første foreldre til å søke å bli lik Gud gjennom egen visdom og kraft, og forlate troen på ham som hadde gitt dem livet og lovet å bevare det.
Slik har denne løgner og manndraper alltid opptrådt. Like etterpå ser vi ham, for den samme klippens skyld, drive et menneske til å drepe sin bror. Uten noen annen bakgrunn enn at broren, som levde med Gud, ved tro hadde båret fram et bedre offer enn ham. Selv hadde han i sin ugudelighet ofret sine egne gjerninger uten tro, som derfor ikke fant nåde hos Gud». (M. Luther).
78/85-oversettelsen av Bibelen fører vill.
Det som garanterte gamle rettsgyldige protokollers ekthet, var en tvunnet tråd, gjerne rød, som gikk gjennom hele boken og ble forseglet med begge ender under lakk og stempel.
Det som garanterer en Bibels ekthet er evangeliet, som går som en rød tråd gjennom hele Bibelen (ikke alltid verbalt, men alltid skjult til stede). «Evangeliet....er en Guds kraft til frelse... For i det åpenbares Guds rettferdighet..» (Rom 1:16-17).
Men Guds barn ser hvordan det skjulte evangelium fram gjennom Skriftene, i 78/85-overs. stadig er erstattet med ord som er frukt av mennesketanker. Som da heller ikke kan åpenbare evangeliet for leseren.
Den store kirkehistoriske begivenhet; reformasjonen, begynte med at det ble forstått hva Paulus i Rom 1:17 mener med «Guds rettferdighet». Den slo fast at bare ut fra evangeliet kan Den Hellige Skrift bli rett forstått, og at læren om rettferdiggjørelsen er nøkkelen, den eneste, som åpner døren til hele Bibelen.
C.O.Rosenius sier at «hemmeligheten», som hadde «vært skjult fra evige tider, men nå er blitt åpenbart», (Rom 16:25) er Guds rettferdighet».
«Kirken (den levende) står og faller med læren om rettferdiggjørelsen», var reformasjonens klare budskap.
Ordene rettferdiggjort og rettferdiggjøre finnes overhode ikke
i 78/85-overs.
Våre øvrige Bibler har gjennomført oversatt grunnspråkets ord likt gjennom hele GT og NT med «rettferdigggjørelse», «rettferdiggjort», «den rettferdige» (i Kristus).
I 78/85-overs. derimot finner vi samme ord i grunnspråket gjengitt med mange forskjellige ord. «Den rettferdige» er blitt «den rettskafne». «Rettferdiggjørelse» er blitt «frifinnelse», og «rettferdiggjort» er blitt til «frikjent», «fått rett», «blitt rettferdig», «vant sin rett» og mange andre varianter.
Bibelske begrep brytes selvsagt ned når, som i 78/85-overs., ett og samme nøkkelord i grunnteksten ustanselig gjengis på ulike måter.
Vi skal se hvordan disse ordene; «rettferdiggjørelse», «rettferdig», «rettferdiggjort», «tilregne» og «frelse», som nettopp er «nøklene til hemmeligheten», og andre kjerneord, har blitt utsatt for stormangrep i 78/85-overs.
Ap.gj. 13:38-39 «..fra alt det som dere ikke kunne rettferdiggjøres fra ved Mose lov, rettferdiggjøres i ham enhver som tror». 78/85-overs.: «Det Moseloven ikke kunne frikjenne dere for, det skal enhver som tror bli frikjent for på grunn av ham».
Men Moseloven kan ikke «frikjenne» noe menneske som ikke fullkomment oppfyller lovens rettferdighetskrav. Og loven er bare fullkomment oppfylt av det menneske som Gud har «rettferdiggjort» i Jesus Kristus.
Rom 3:24,26: hvor «de blir rettferdiggjort» i 78/85-overs. er endret til at de blir «erklært rettferdige». Og «så han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus», er blitt til «erklære den rettferdig som tror på Jesus».
Rom 4:3: «Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet». 78/85-overs: «..derfor regnet Gud ham som rettferdig».
Som bare er étt eksempel på at
det evangelisk frigjørende ordet tilregne, i denne betydning, finnes ikke i 78-overs.,
eller er misbrukt som i neste eksempel.
Rom 4:5 er så mang en benådet synders stadige tillit og vitnesbyrd: «Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet». Mens 78/85-overs. har: «Annerledes er det med den som ikke har gjerninger, men som tror på ham som erklærer den ugudelige rettferdig. Han får rettferdigheten tilregnet fordi han tror».
Både «erklærer den ugudelige rettferdig», og formuleringen «fordi han tror» binder frelsen opp til mennesket, i stedet for til Guds verk, og fører til svermeri og det som verre er - se omtale av Gal 3:22 side 14.
Rom 6:7: «For den som er død, er rettferdiggjort fra synden». Budskapet i dette verset taler jo om at det menneske som er død med Kristus, er rettferdiggjort fra synden. Som er noe ganske annet enn det 78/85-overs. har: «For synden har ikke lenger noen rett over den som er død».
Rom 8:10: «Dersom Kristus bor i dere, da er nok legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet». Mens 78/85-overs. har: «Dersom Kristus bor i dere, er nok kroppen død på grunn av synden, men ånden er levende fordi dere er rettferdige for Gud». Som fokuserer på mennesket (i seg selv) som rettferdig for Gud. I motsetning til NB-88 og våre andre Bibler: «på grunn av rettferdighet» (Guds rettferdighet i Jesus Kristus).
Sal 89:17: «I ditt navn skal de fryde seg hele dagen, og ved din rettferdighet blir de opphøyet». 78/85-overs.: «De jubler hele dagen over ditt navn, de løftes ved din rettferd».
Sammenlikn neste eksempel på hvordan 78/85-overs. heller ikke «ser» Gudsbarnets fullkomne nådestand:
Fil 3:15: «La oss da, så mange som er fullkomne, ha dette sinn...» 78/85-overs.: «Slik skal vi se det, alle vi som har nådd modenhet».
Vi fortsetter med en del eksempler, samtidig som vi tar opp hvordan
kjerneordet frelse, er i 78/85-Bibelen erstattet med
«fått hjelp», «blitt reddet» og liknende ord
Dermed rettes også her blikket bort fra Guds og Kristi frelsesverk, Guds evige råd til vår frelse, som er «fra begynnelsen».
1Mos 45:7: Josef sier til brødrene at Gud sendte ham i forveien for dem «...for å holde dere i live så det ble en stor frelse». Mens 78/85-overs. kaller det «for å berge mange levende gjennom nøden».
5Mos 33:29: «Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk som har sin frelse i Herren». Mens 78/85-overs. har: «Salig er du Israel. Hvem er som du? Du er et folk som får hjelp fra Herren».
Dom 15:18: «Du har gitt denne store frelse ved din tjeners hånd. Mens 78/85-overs. har: «Du har hjulpet din tjener til å vinne denne store seier».
1Sam 14:6: «Intet hindrer Herren fra å frelse, enten det er ved mange eller ved få». 78/85-overs.: «Ingen ting kan hindre Herren i å gi seier, enten vi er mange eller få».
Job 5:11: «..lar de sørgende nå fram til frelse». 78/85-overs.: «løfter og berger dem som sørger».
Sal 111:3: «Høyhet og hellighet er hans gjerning, og hans rettferdighet står fast til evig tid». Mens 78/85-overs. har: «Høyt og herlig er hans verk, hans rettferd varer til evig tid».
Sal 118:14-15: «Herren er min styrke og lovsang, og han er blitt min frelse. Det høres fryderop om frelse i de rettferdiges telt». Men 78/85-overs. har: «Herren er min styrke og lovsang, han er blitt min redning. Hør, jubel og seiersrop lyder i de rettferdiges telt».
Herren har ikke «bare» frelst meg, men «er blitt min frelse», slik vi også leser det i våre øvrige Bibler. Og da høres det i sannhet også «fryderop om frelse» i «de rettferdiges telt» - der de rettferdige i Kristus bor. Mens 78/85-oversettelsen ser helt bort fra Messias-profetien her og gjør det om til en «redning». Det underlige er at her finner vi plutselig i 78/85-oversettelsen: «de rettferdiges telt» - . Men under neste bibelvers ser vi straks igjen en ny og annen skriftgjengivelse. Og det er ikke «fryderop om frelse» vi hører om i v.15. Bare «jubel og seiersrop» - over «redningen»
Dette fortsetter i Salme 118, vers 19: «Lukk opp rettferdighets porter for meg! Jeg vil gå inn gjennom dem, jeg vil prise Herren. V.20: «Dette er Herrens port, de rettferdige skal gå inn gjennom den». Her forkynnes profetisk helt klart Jesu ord i Joh 10:9: «Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst».
Men 78/85-overs. har her: «Lukk rettferdsporten opp for meg, jeg vil gå inn og prise Herren! Her er Herrens port, gjennom den går de rettskafne inn». Vi har spurt mange, unge og gamle, hva de legger i «den rettskafne». Svaret er alltid: Et moralsk høyverdig menneske. Det er disse oversetterne av 78/85-Bibelen åpner himmelporten for.
Jer 4:14: Her har NB-88 det alvorlige: «Rens ondskapen ut av ditt hjerte, Jerusalem, så du kan bli frelst». Mens 78/85-overs. bare har «så skal du bli berget».
Jer 8:20: «Sommeren er forbi, høsten er til ende, men vi er ikke frelst». 78/85-overs.: «..men vi er ikke berget».
Klag 3:26: «Det er godt at en er stille og venter på Herrens frelse». 78/85-overs.: «...og vente på hjelp fra Herren».
Joel 3:5: Her har NB-88 det herlige: «Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst», som vi ser Peter siterer det i Ap.gj. 2:21 i sin store tale på pinsedagen. 78-overs. har i Joel 3:5: «Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli reddet». Og har dermed ingen referanse til Peters ord i Apg 2:21. Men her har 85-utg. fått: «...han skal bli frelst».
Og slik kunne vi fortsette. Ordet «frelse» er byttet ut med «berge» eller «redde» f.eks. i 2Mos 13:2, Dom 6:14, 15, 36, 37, Dom 7:2, 10:12-13 og 13:5, 1Sam 4:3 og 7:8, Sal 118:21, Jes 12:2 o.s.v.
Går vi så til Det nye testamente finner vi det samme her.
F.eks. Luk 8:50 har i NB-88: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst». Mens 78/85-overs. har: «..så skal hun bli reddet».
Tenker vi så på de veldige ord om Peter som engelen kom til Kornelius med: «Han skal tale ord til deg som du skal bli frelst ved», Apg 11:14, blir det svært alvorlig når ordene oversettes på denne måten.
Vi kjenner den nye versjonen av Fader vår i 78/85-overs.,
som Guds barn ikke kan delta i.
Ordet nådestol er også borte i 78/85-overs.
Og ikke nok med det. Ord som vi i våre øvrige Bibler fant igjen, oversatt med «nådestol» hele veien både i GT og NT, har nå fått forskjellig oversettelse i GT og NT, og i 78-overs. også innenfor NT, med soningslokket (f.eks.3Mos 16:2 og 4Mos 7:89), sonoffer (Rom 3:25), og soningsstedet (Heb 9:5).
Mens 85-utg. har redusert det til to alternativer: Soningsstedet f.eks. 3 Mos 16:2, 2Mos 25, 17flg. O.s.v. utover i GT. Og sonoffer i Rom 3:25.
2 Mos 8:23, hvor våre øvrige Bibler har: «Jeg vil gjøre forskjell på mitt folk og ditt folk», har i Norsk Bibel -88 en særdeles rik oversettelse:
«For jeg vil sette en frelse til skille mellom mitt folk og ditt folk».
Vi ser hvordan denne «frelse til skille» går foran Guds folk, som en skystøtte om dagen, og en ildstøtte om natten. Så står denne veldige folkemengden med Rødehavet foran seg og Faraos hær bak seg. Da ser vi i 2Mos 14:19-20 at denne «frelsen til skille», «Guds engel», nå stiller seg bak Israels leir. «Slik kom den mellom egypternes leir og Israels leir. På den ene siden var den sky og mørke, på den andre siden lyste den opp natten».
Og slik vil denne «frelse til skille», som er Jesus Kristus selv, alltid være skillet, frelsesklippen og anstøtssteinen; på den ene siden sky og mørke, og på den andre siden lyser han opp natten.
Når så liberalteologien i sitt arbeid med grunnspråket står overfor Skriftens hemmeligheter, vil selve budskapet, som for Guds barn «lyser opp natten», for dem bare bli «sky og mørke».
Et eksempel på dette ser vi straks i nevnte situasjon:
2Mos 14:13: «Da sa Moses til folket: Frykt ikke! Stå fast! Se Herrens frelse, som han vil sende dere i dag!» Mens 78/85-overs. har: «Vær ikke redde! Stå bare fast, så skal dere få se hvordan Herren frelser dere i dag!» Guds levende menighet ser selve «Herrens frelse» i hvordan han fører dem.
Slik ser vi hele veien hvordan 78/85-overs. ikke har «sett» Skriftens dype budskap; evangeliet.
Fil 2:21: «for de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til». Tilsvarende Mat 16:23: «Du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til» - som taler om det å tilfredsstilles med «vår» kristendom; vår åpenbarelse av Ordet, vår omvendelse o.s.v.: Vi «søker alle vårt eget». Og ikke «det som hører Kristus til» - alt i Kristus - konf. Åp 7:10: «Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet».
Noe 78/85-overs. i Fil 2:21bare menneskeliggjør med: «Alle de andre tenker bare på sitt eget, ikke på Jesu Kristi sak».
Den «røde tråden», evangeliet om Ham som selv er Ordet, sammenhengen som nye og gamle bibellesere skulle få se, er revet bort.
En udødelig sjel -
iflg. Jacob Jervell; «en redselsfull tanke»
Professor Jacob Jervell, som altså har spilt en toneangivende rolle i denne 78/85-oversettelsen av Bibelen, uttaler iflg. «Fædrelandsvennen» 9/3-96:
«Ikke noe står i Bibelen om at vi har en udødelig sjel. Det er en redselsfull tanke at Gud skulle være en torturist som skulle pine oss til evig tid. Kirken skulle for lengst ha satt en strek over dette. Når forestillingen er opprettholdt, er det bare av politiske årsaker - da har man jo et visst tak på folk».
Dette må ha diktert oversettelsen av disse skriftstedene:
1Mos 2:7: «Gud Herren.....blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel». Mens 78/85-overs. har: «...og blåste livspust inn i hans nese, så mannen ble til en levende skapning».
4Mos 23:10: «Må min sjel dø de oppriktiges død». Mens 78/85-overs. har: «Måtte jeg dø som de rettsindige dør».
Sal 16:10: «Du vil ikke overgi min sjel til dødsriket», mens 78/85-overs. har: «Du overgir meg ikke til dødsriket».
Sal 142:5: «Det er ikke noen som spør etter min sjel». 78/85-overs. har: «Ingen bryr seg om meg».
Jes 55:3: «Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve. Og jeg vil opprette en evig pakt med dere, gi dere Davids rike nåde, den visse». Mens 78/85-overs. har: «Vend øret hit og kom til meg, hør, så skal dere få leve. Jeg vil slutte en evig pakt med dere og vise dere varig troskap, slik jeg gjorde mot David». «Sjel» er altså utelatt. Og likeså «Davids rike nåde, den visse» utelatt/omskrevet.
Ordet Kjød er forsvunnet i 78-overs.
Klart dokumenteres feilene i denne oversettelsen i nyutgivelsen av Olav Valen-Sendstads litteratur i «Samlede verker». Gudgitte budskap er her, slik vi ser det, fullstendig ødelagt med tekstgjengivelse fra 78/85-overs. OVS’s klare utleggelse om rettferdiggjørelsen og tilregnelsen som Guds verk, «kolliderer» sterkt med denne skriftgjengivelsen, hvor det er menneskene som «regnes som» rettferdige.
I «Tornen i kjødet» (Bind I) bruker OVS hele tiden ordet «kjød» ut fra 2Kor 12:7. Og sier bl.a. at «Paulus med «kjødet» da neppe sikter til noe blott og bart legemlig. For hadde han ment å si at hans torn var en lidelse i legemet, så hadde han brukt ordet «legeme» (gresk: soma), og ikke ordet «kjød» (gresk: sarx)...» Og OVS konkluderer med at «kjød er både sjel og legeme i deres syndighet».
Men den nye utgivelsen av hans litteratur i «Samlede verker», gjengir., på tross av OVS’egen klare utlegging, skriftstedet 2Kor 12:7 etter 78/85-overs., hvor ordet «kjød» er borte, slik: «For at jeg ikke skal bli hovmodig....har jeg fått en torn i legemet...»
For egen del viser vi til det samme i f.eks. 1Tim 3:16: «Gud åpenbart i kjød», som er blitt «åpenbart i menneskelig skikkelse».
Heb 2:14: «Da nå barna har del i kjød og blod», som er blitt «siden barna er mennesker av kjøtt og blod».
1Pet 3:21: (om dåpen): «Den er ikke avleggelse av kjødets urenhet..», som er blitt til «er ingen renselse fra ytre urenhet».
1Pet 4:1: «Kristus har lidd i kjødet», er blitt til «Kristus har lidd under sitt jordeliv».
1Joh 4:2 «Jesus er Kristus, kommet i kjød», som er blitt til «Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod». O.s.v.
Talende eksempler på oversetternes holdning til hele Skriften - og ham som er selve Skriften:
Joh 1:23: Døperen Johannes’ vitnesbyrd: «Jeg er en røst av en som roper i ørkenen:. Mens 78/85-overs. har: «Jeg er en røst om roper i ørkenen...». Den samme formuleringen har 78/85-overs. forståelig nok også i Mat 3:3.
Men det er ingen som har bruk for å høre et menneskes røst i ørkenen - hvis det er til himmelen vi vil. Det vi trenger å høre, er «en røst av én»; av Herren selv. Og Jesu får «hører hans røst».
Luk 2:30: Simeon står med Jesusbarnet i armene, lover Gud og sier: «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse». Et vidunderlig budskap om at Jesus ikke «bare» er min Frelser, men også selve Guds «frelse» til meg. Men her har 78/85-overs.: «....med egne øyne har jeg sett din frelse».
Nå var det riktig nok «med egne øyne» Simeon så Jesusbarnet. Men denne hans lovprisning hadde aldri funnet sted hvis ikke hans indre øye først hadde fått se at det er Guds frelse han står med i armene.
Her tydeliggjøres 78/85-oversetternes «problem», hvor de hele tiden nettopp er fokusert på hva de bare «med egne øyne» har sett i Skriftene.
All denne person-, og ikke Kristus-fokuserte oversettelsen er bedragersk - og i tillegg svært farlig for sjelene.
Liberale teologer har stadig sterke advarsler mot de fleste bibelsk opplevde erfaringer av livet med Gud. De kaller det «svermeri», og poengterer hvordan slikt kan gi farlige psykiske utslag.
Vi tar med bare étt eksempel som synliggjør ennå bedre hvordan 78/85-overs. bedrar, og nettopp er farlig for sjelene.
Gal 3:22: «Skriften har innesluttet alt under synd, for at det som var lovt, ved tro på Jesus Kristus skulle bli gitt dem som tror». Mens 78/85-overs. har: «Skriften har lagt alt under synden, for at de som tror på Jesus Kristus, ved sin tro kan få det som var lovt».
«Ved sin tro», gjør frelsen og hele gudslivet, «det som var lovt», avhengig av vår tro, og ikke av Jesus Kristus alene. Og den som lever på dette, vil få store problemer med sin tro, som aldri blir tilfredsstillende.
En bibelsk, evangelisk tro, derimot, er frigjørende. Den setter ikke mennesket og menneskets tro i sentrum. Den har all sin trøst i Kristus alene. «For i det (evangeliet om Guds Sønn) åpenbares Guds rettferdighet» (Rom 1:17), - som ble reformasjonens store budskap.
Våre kirkefedre gav de evangeliske kirkene i Europa klare og frigjørende bekjennelser. Når de måtte bruke uttrykk som «rettferdiggjort ved tro» (som motsetning til «ved gjerninger») hadde de straks en avklarende tilføyelse: Men selvsagt ikke ved selve troen, for da blir det igjen gjerningsrettferdighet.
Luther sier: «Jeg kan aldri få troen ren og saken klar, uten at jeg forestiller meg at jeg selv står uten noe som helst nådens verk i sjelen, - uten helliggjørelse, anger, tro -, og har all min trøst utelukkende i Kristus, at han har gjort, og fortsatt gjør allting for meg».
Utelatte skriftsteder
Alt som er skrevet med fete typer - som er kjente, sterke ord i våre andre Bibler - er utelatt i den opprinnelige 78-oversettelsen.
Mat 20:16: «Slik skal de siste bli de første, og de første de siste. For mange er kalt, men få er utvalgt».
* Mark 7:16: «Om noen har ører å høre med, han høre».
* Mark 9:46: «Hvor deres orm aldri dør».
* Mark 10:24 «Barn, hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til rikdom, å komme inn i Guds rike».
* Apg 8:37: «Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn».
* I 85-utgaven er så disse, som er merket med stjerne, etter sterkt press tatt inn igjen, med litt endret tekst.
Når det gjelder ord som er utelatt, grunngir oversetterne av 78/85-Bibelen det med at enkelte gamle håndskrifter ikke har dette med. Men vi bygger på det faktum at oversetterne av våre andre gamle og nyere norske Bibler, og solide skandinaviske og europeiske bibeloversettelser, bl.a. den særdeles anerkjente engelske King James, altså har funnet fullgodt grunnlag i håndskriftene til å gi oss de skriftgjengivelsene vi forholder oss til i denne gjennomgåelsen.
Til slutt et par eksempler på hvordan kjente, klare skriftord
er forandret
2 Mos 20:14: «Du skal ikke drive hor». 78/85-overs.: «Du skal ikke bryte ekteskapet». Som gir stor forskjell!
Jes 9:6: «Et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste». Mens 78/85-overs. har: «...hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud....». Det er stor forskjell på om vi møter Gud som «Under», eller bare som en «Underfull Rådgiver».
Jes 49:15: «Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg». Mens 78-overs. har: «Glemmer vel en kvinne sitt spedbarn...» Det er jo nettopp dette fysisk umulige med et «diende» barn, som legger tyngden i løftet om Guds omsorg for oss. Her har 85-utg. etter sterkt press endret til «sitt diende barn».
78/85-oversettelsen av Bibelen har «forvrengt ordene fra den levende Gud, herskarenes Herre, vår Gud»! (Jer 23:36 NKJ).
Det ble reist sterk og omfattende kritikk fra mange hold mot denne bibeloversettelsen før og like etter den kom ut. Det er nå bestemt at 78/85 overs. av Bibelen nå skal gis ennå en «varsom revisjon». Men bare det vi her har gjennomgått - og som vi gjentar bare er meget få eksempler av det som forekommer i 78/85-Bibelen - må være bevis nok for at denne bibeloversettelsen heller ikke blir forvandlet til Guds ord til oss, bare gjennom en «varsom revisjon».
Vil du la noen bruke denne Bibelen, uten at du sier fra at den fører vill?
En dame hadde 8/12-97 dette innlegget i «Fædrelandsvennen»:
«Nå har jeg lest 78-oversettelsen i 17 år uten å ville tro at det var noe «galt» med den. I sommer kjøpte jeg 1988-oversettelsen fra Norsk Bibel A/S, og det er som å lese en ny Bibel. Jeg anbefaler andre å prøve det samme».
Og akkurat så dramatisk er det. Forskjellen er så enorm, at enten var alle våre andre og tidligere Bibler - eller så er denne - ikke pålitelig - !
Når vi leser en Bibel skal vi kjenne at det er Guds ord til oss. 78/85-overs. har forkastet det ufravikelige prinsipp om å «tolke åndelige ting med åndelige ord» (1Kor 2:13). Og vi har fått mennesketanker om Gud, i stedet for Guds tanker om menneskene.
Dessverre er det mange foresatte som er opptatt med å skaffe de unge en forståelig Bibel, og ikke først og fremst Den Hellige Skrift rett gjengitt.
I Norge har vi 3 gode Bibler: «Bibelen» (1930-oversettelsen), «Bibelen, Den Hellige Skrift» (Norsk Bibel -88), og «Bibelen, Guds ord» (den norske King James-oversettelsen av 1997).
Vi ser ennå noen få kjempe for enkelte bibelske sannheter. Men hvor kjempes det i dag for selve Sannheten? For reformasjonens «dødelige alvor i spørsmålet om den rene lære»; evangeliet om Guds rettferdighet for syndere i Jesus Kristus alene.
Vær med og advar mot 78/85-oversettelsen av Bibelen!
